Folket Direkte

Og han sier videre:
«Det forekommer meg at prinsippene, grunnvollen, vil gli bort under oss. Som sådan vil man oppstille folkets beste.
Men det er ikke spørsmål om dets beste, men om dets rett, om det som tilhører folket.
Man har erklært folket for myndig. Gir man det i det store råd en fogd, så er det ikke lenger myndig.»

Det er selve demokratiets trosbekjennelse i all sin enkle tyngde, som ligger i disse ord.  De gir et umiddelbart uttrykk for selve den ånd som må leve i et sant demokrati.

Norges store råd er Stortinget som beslutter lovene i Norge.
Det betyr i henhold til teksten ovenfor at forfatningen (Grunnloven) vår er en løgn.

Det norske folk er ikke myndig, fordi man i det store råd har gitt oss en fogd – PARTIENE.

VI FOLKET kan bare bli myndig i vårt eget land ved å gjøre som det sveitsiske folk.
Vi må hevde folkesuvereniteten og bli den absolutt øverste myndighet i vårt eget land.

Vi må gå for etablering av Direktedemokrati og Direkte Folkestyre i Norge.

Norge og det sveitsiske system
Under dette kapittel skriver forfatteren:
Sveitsernes dristige forsøk på å legge den øverste samfunnsmakt direkte i folkets hender er falt så heldig ut, at de ikke bare selv er mer enn fornøyd med resultatet.

Også alle utenlandske kjennere av sveitsiske forhold samstemmer om at landet er et av de mest velstyrte som finnes.

Mange vil være enig med Lowell, når han betegner det sveitsiske edsforbund som “det mest vellykkede demokrati i verden”.

Les om Dagfinn Flem på wikipedia
https://nn.wikipedia.org/wiki/Dagfinn_Flem

Partiene i et direktedemokrati vil ikke ha politisk makt, men vil bestå som ideelle organisasjoner.

Organisasjonsfriheten  i Norge vil ikke forsvinne og partiene vil da i fremtiden kun fungere som idé partier og levere forslag til folkeavstemminger på lik linje med alle andre. I et direktedemokrati skal alle kunne levere forslag til juridisk bindende folkeavstemminger. Dette kan være enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner.

Regjeringen – den utøvende makt

Det innføres direktevalg av personer til regjeringen.

Det nomineres x antall personer fra hvert fylke.

Regjeringen skal bestå av totalt 2 personer fra hvert fylke.

De enkelte fylker avholder folkeavstemminger om hvilke personer som skal sitte i regjeringen fra hvert fylke.

Underlagt regjeringen har vi de ulike departementene.

Slik vi ser det skal justisdepartementet bestå av både legfolk og jurister. Disse utarbeider nye lover i tråd med Grunnlovens ånd og prinsipper, samt administrerer innkommende lovforslag.

Nye lover skal kvalitetssikres opp mot gjeldende lover inklusive Grunnloven. Nye lover kan ikke være i strid med Grunnloven.

Lovutvalget legger så de nye utarbeidede lovforslagene frem for folket til folkeavstemming.

Politiske organisasjoner og privatpersoner likestilles som forslagsstillere.

Dersom noen ønsker en lovendring samler man inn x antall underskrifter og lovforslaget kommer da opp til folkeavstemming.

Domstolene – den dømmende makt

Flere endringer må på plass dersom man skal få et velfungerende rettssystem.

For det første må menneskerettighetene etterfølges i det praktiske arbeidet i regi av de ulike domstolene.

For det andre må det innføres et krav om at samtlige kjennelser, dommer osv. må begrunnes skikkelig. Det er fullstendig uakseptabelt at en domstol utsteder en dom eller kjennelse som ikke er begrunnet ut fra de faktiske forhold.

For det tredje må flere lover skrives om slik at det ikke legges til rette for korrupsjon, kameraderi og politisk styring i rettssystemet. Et eksempel på en fullstendig irrasjonell lovtekst er paragraf 30-9, annet ledd i tvisteloven, hvor det står at dommere ikke trenger å begrunne en dom dersom alle dommerne er enige. Å vise til enstemmighet er ingen begrunnelse, det er kun maktmisbruk og en lovtekst som har ført til svært mange uansvarlige kjennelser og dommer.

Fylkene

Fylkene skal fungere som fylkesråd hvor kommunene kommer sammen for å drøfte og evnt. vedta samarbeid om gjennomføring av felles prosjekter.

Prosjektene legges ut til folkeavstemming for endelig vedtak.

Fylkeskommunen i sin nåværende form avvikles, innklusive fylkesmannsembedet.

Nåværende fylkesveier blir kommunale veier.

Kommunene

Kommunestyrene skal bestå.

Forskjellen i forhold til dagens politiske system blir direktevalg av personer til kommunestyrene.

Generelt om valg

Folket ved de enkelte innbyggerne leverer forslag til representanter til den kommunale og nasjonale nominasjonskomiteen. Enkeltpersoner kan også foreslå seg selv. Nominasjonskomiteen sjekker om de nominerte tilsfredstiller kravene til valgbarhet, samt at de nominerte er villige til å stå på valglista. Forslagene til nominasjonskomiteen legges ut på Internet slik at alle kan sjekke at deres forslag er kommet med.

Det avholdes deretter direktevalg av personer til kommunestyre.

Fylkene nominerer sine personer til regjeringen og det avholdes deretter direktevalg av Regjering.

Innsyn og åpenhet

For at man skal sikre en mest mulig rettferdig saksbehandling ved valg, i regjeringen, i domstolene, samt i fylker og kommuner er det et krav om at det må være fullt innsyn og åpenhet i alle dokumenter og i alle prosesser som fører frem til vedtak og lovendringer.

På den ene siden stifter de lovene og på den andre siden styrer de det økonomiske liv.  Det parlamentariske systemet (Stortinget) er en svindel.

Vi vil derfor se på muligheten for å få på plass en tredeling av forvaltningen gjennom innføring av direktedemokrati i Norge.

For at landets lover skal gjelde likt for alle statens borgere, må man i statslivet ha en spesiell forvaltningsordning. Den må være basert på sentrale organer som kan sikre en lik behandling i stats-området.

Det økonomiske liv og statslivet må ha hver sin styreordning. Blir det økonomiske liv påtvunget den styreform som statslivet må ha, vil ledelsen av det  økonomiske liv bli sentralisert. Det man oppnår, er embetsvelde på det økonomiske livs område.

Slår man det økonomiske liv og statslivet sammen, oppstår det også en kamp mellom statslivet og det økonomiske liv, og i denne kamp taper statslivet.
Det ligger i det økonomiske livs eget vesen at det trekker alt og alle inn i sin malstrøm.  Det gjør alt og alle til vare.

Derfor må det økonomiske liv alltid begrenses av et selvstendig statsliv som kan beskytte menneskene på grunnlag av de alminnelige menneskerettigheter. Det økonomiske liv er ikke av seg selv i stand til å sette de nødvendige grenser.

Når det økonomiske liv og statslivet slås sammen, blir staten gjort til et redskap for de økonomiske krefter, og staten er ikke lenger i stand til å beskytte menneskene på grunnlag av menneskerettighetene. Staten opphører å være rettsstat. Forholdet slår om. Menneskene blir stående forsvarsløse overfor en egenrådig maktstat. Slik fungerer vårt politiske system i dag overfor alle oss som er underlagt det rådende systemets jurisdiksjon. 

Folket Direkte vil derfor utrede opprettelsen av en tredeling av forvaltningen i Direktedemokratiet.  Dette ved å skille det økonomiske liv, det kulturelle liv og til slutt rettslivet slik at disse blir organisert under, og får hver sin spesielle forvaltningsordning:

Rettslivets forvaltningsordning må organiseres fra statens sentrum og utover.

Det økonomiske livs forvaltningsordning må vokse frem ut ifra det assosiative*) prinsipp, mens

Kulturlivets forvaltningsordning må bygge på enkeltmenneskers fulle disposisjonsfrihet.

*) assosiativ av assosiere seg = slutte seg sammen for å drive økonomisk virksomhet i fellesskap.

Folket Direkte ser denne løsningen som en sterk motvekt mot EU og Globaliserings-ideen.

Dette fordi det økonomiske liv da likevel vil kunne samarbeide over grensene uten at de selvstendige nasjonale stater behøver å underkaste seg en overordnet makt og miste sin frihet, selvstendighet og kulturelle identitet.